LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

27. oktober 2020

Kjenner du en eller flere LMSO-ildsjeler? Nominer dem til Ildsjelprisen 2020!

Ildsjelprisen i 2018 var en skulptur spesiallaget for anledningen av kunstner Ingunn Dalin.
Foto: Andrea Bruer

Prisen «Årets ildsjel» deles ut på LMSO sitt digitale landsmøte på Scandic Hell lørdag 14. november!

Er det noen i LMSO du syns har utmerket seg ved  å vise særlig personlig initaitv og innsats i organisasjonens regi? Noen du tenker fortjener en ekstra oppmerksomhet og bekreftelse for arbeidet sitt? Da kan du nominere vedkommende til Ildsjelprisen 2020 – og du kan nominere så mange du vil!

Prisen skal ikke gå til styremedlemmer eller ansatte, men er ment å hente frem den frivillige innsatsen «på gulvet» og gi dem særlig heder.

  • Les mer om årets digitale landsmøte den 14. november!

I utdelingen av prisen vurderes tidsbruk, innsats og resultater, med det mål å løfte frem frivillige som gjør et arbeid som inspirerer oss andre.

Dette er en flott anledning for alle LMSO-medlemmer og frivillige til å vise sin takknemlighet til alle ildsjeler som står på for LMSO!

I fjor var det Gro Harestad som fikk prisen for hennes enorme innsats på flerfoldige områder for LMSO og i arbeidet mot seksuelle overgrep (les mer i artikkelen).

Kjenner du årets ildsjel?

Du kan nominere din kandidat til Årets Ildsjel ved å fylle ut skjemaet for ildsjel-nominasjon. Her oppgir du navn på personen og sender inn en skriftlig begrunnelse på maks 200 ord. Husk navn på kandidat og informasjon om kandidatens tilhørighet i organisasjonen.

Alle kandidatforslag skal være LMSO i hende innen 7.  november 2020.

Nominasjonskriterier

● Personen skal ha gjort en ekstraordinær innsats for LMSO.
● Personen har levd opp til formålet til organisasjonen om å “sette seksuelle overgrep og
traumer på dagsordenen i samfunnet”.
● Personen som nomineres må være aktiv frivillig, medlem eller regionsansvarlig i LMSO.

Ønsker du å nominere flere?

Bare fyll ut skjemaet for én person først. Når du er ferdig får du muligheten til å fylle det ut på nytt med en ny nominiasjon!

Formelle kriterier

1. Årets ildsjel kan ikke være ansatt eller styremedlem i LMSO. Det er åpent for at regionsansvarlige kan nomineres.
2. Personen må nomineres av et LMSO-medlem eller en frivillig i LMSO, og det må følge med en begrunnelse for nominasjonen.
3. Styremedlemmer kan nominere kandidater, men det enkelte styremedlem er da inhabil i utvelgelsesprosessen.
4. Det skal nedsettes en komite til utvelgelsesprosessen, bestående av ett medlem, ett styremedlem og daglig leder. Komiteen kan innhente ytterligere informasjon om en kandidat, men er ikke forpliktet til å gjøre det.
5. Man kan ikke nominere seg selv.

Nominasjonsprosess/komité

● Flere kjønn skal være representert, og mangfold i komiteen skal ellers etterstrebes.
● Styret velger leder i nominasjonskomiteen.
● Nestleder har medieansvar.
Nominasjonskriterier
● Personen skal ha gjort en ekstraordinær innsats for LMSO.
● Personen har levd opp til formålet til organisasjonen om å “sette seksuelle overgrep og
traumer på dagsordenen i samfunnet”.
● Personen som nomineres må være aktiv frivillig, medlem eller regionsansvarlig i LMSO.

Er det noen bestemte du tenker på etter å ha lest dette? Fyll ut skjemaet for ildsjel-nominasjon innen 7. november!

21. oktober 2020

Pårørendekonferansen og intervju med pårørende: — Jeg håper det jeg har delt kan hjelpe andre

Fra venstre: Helene Dahl, Unn Birkeland, Arnt Olav Klippenberg og Jon Magnus Dahl. Foto: Skjermbilde fra digital livesending

Hvordan er det å være pårørende i 2020? Den 21. september deltok LMSO på den digitale Pårørendekonferansen.

LMSO deltok på konferansen fordi vi er opptatt av at pårørende til de som er utsatt for overgrep, også skal bli sett, hørt og forstått — og få hjelp selv dersom de trenger det.

Lenger ned i saken har vi derfor et anonymt intervju med en pårørende til en overgrepsutsatt.

Konferanse ble ledet av Unn Birkeland, daglig leder i Stiftelsen Pårørendesenteret. Hun er utdannet sykepleier med en mastergrad i ledelse.

Arnt Olav Klippenberg ledet livesendingen sammen med Birkeland. Han er utdannet barnevernspedagog, journalist, forfatter, kåsør og skuespiller.

På konferansen var det mange på programmet, blant annet Ingvard Wilhelmsen, Dr. Kari Dyregrov og Jon Magnus Dahl og hans datter Helene Dahl. På nettsidene til pårørendekonferansen kan du se hele programmet og omtalen av deltakerne.

— Pårørendestrategi kommer før jul

Bent Høie var blant de som uttalte seg om pårørende og helsesituasjonen i Norge under pandemien.

— Helsedirektoratet var tidlig ute med konkrete råd og retningslinjer for opprettholdelse av tilbud til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Vi har sett at situasjonen fort kan forandre seg, sa Høie.

Høie fortalte at arbeidet med pårørendestrategi har blitt utsatt fra nyåret til før jul på grunn av koronasituasjonen:

— Før jul kommer pårørendstrategien med en innbakt handlingsplan, fortalte Høie.

Det er helse- og omsorgsdepartementet som har ledet arbeidet med pårørendestrategien, i samarbeid med Arbeids-og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.

— Ansvaret for pårørende er bredt og involverer mange, sa han.

— Ettersom denne strategien ikke er ferdigbehandlet i regjeringen, kan jeg ikke gå inn på konkrete tiltak. Men vi har vært opptatt med å lytte til pårørende. Vi har fått inn nesten 400 innspill fra privatpersoner og organisasjoner. Tusen takk for det engasjementet, sa Høie.

— Dette viser at pårørendepolitikk berører og er viktig for mange. Regjeringens visjon er å skape pasientenes helse- og omsorgstjeneste. Her stiller vi spørsmålet: Hva er viktig for deg? Pårørende er viktige i pasientens helse- og omsorgstjeneste.

— Mange pårørende savner at man spør pårørende om det samme: Hva er viktig for deg? Det kan være belastende å være pårørende med tunge belastninger over tid i en krevende situasjon. Mange har selv behov for avlastning og hjelp.

— Det viktigste, sier de pårørende, er at den som de er pårørende til, blir godt tatt var på og får god god behandling og omsorg.

«Anette» er pårørende til sin overgrepsutsatte datter

Får de som trenger hjelp, hjelpen de trenger? Og blir de pårørende sett og får tilbud?

Vi etterspurte i september kontakt med de som er pårørende til overgrepsutsatte. En av de som svarte er «Anette» (pseudonym).

«Anette» forteller at hun er mor til en jente som ble overgrepsutsatt for et par år siden, da datteren var 16 år.

— Vi ble fort gjort oppmerksom på at saken nok ble henlagt siden det var påstand mot påstand og det skjedde på fest og alkohol inne i bildet. Og gjerningsmannen også var under 18. Jeg har ikke villet vite hvem han er hvis ikke hun vil dele det med meg, forteller «Anette».

— Jeg har heller aldri tenkt over hvor mange tester en må gjennom og hvor lenge etterpå en må teste seg. En annen opplevelse var da hun ringte etter skoleslutt og lurte på om jeg kunne hente henne på politikammeret.

— Da var saken ferdig, og hun hadde hentet posen med klærne hun hadde på seg. Det var en stor hettegenser, sorte jeans og undertøy. Og da kjenner jeg det koker i meg når folk snakker om jenter som kler seg utfordrende… Jeg sa vi kunne finne en søppeldunk å kvitte oss med det, men hun ville se tøyet. Hun har også beholdt genser og jeans, forteller «Anette».

(Artikkelen fortsetter etter illustrasjonsfotoet.)

«Anette» forteller hun fikk råd fra Dixi Ressurssenter å være der for datteren når hun var klar for å snakke. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

— Hvordan opplever du å være pårørende for en overgrepsutsatt?
— Det er det verste jeg har opplevd. Å skulle være sterk for barnet mitt, samtidig som en ikke vet hva en skal si eller gjøre.

«Anette» forteller at hun ikke fikk noen konkrete tilbud som pårørende, men på eget initiativ ringte til Dixi Ressurssenter sin støttegruppe for å få tips til hvordan hun skulle snakke med sin datter.

— Hva slags tips fikk du da til hvordan du skulle snakke med henne?
— Jeg ble møtt med medfølelse og forståelse. De sa at jeg ikke måtte «mase», men si til henne at jeg var der når hun var klar for å snakke. Det var viktig å være «vanlig». Og de fortalte om reaksjoner som kunne komme, sier «Anette».

Jenta mi er sterk, sterkere enn det jeg er

— Hvis du har fått egne helseplager som følge av å være pårørende: Har du fått hjelp av helsetjenesten til dette?
— Ikke fysisk. Men har til tider slitt med tankekjør. Jeg har ikke fått noen tilbud, men vet at jeg kan ta kontakt med støttegruppe. Var også med på alle legetimer hun hadde i etterkant (graviditetstester, blodprøver og samtaler). Det var far som var i kontakt med helsevesenet og politi de første dagene, siden hun var hos ham.

— Hva synes du eller har syntes har vært mest utfordrende med å være pårørende?
— Hvor redd min datter har vært.

— Hva er eller har vært ev. fint med å være pårørende?
— Å vite at hun var trygg nok på oss voksne til å si ifra slik at helsevesen og politi kunne involveres med en gang. Vi har også kommet nærmere.

Jeg er så glad for at hun sa ifra og ikke var redd for om vi skulle tro henne

— Hva er det viktigste du lært i pårørende-rollen?
— At jenta mi er sterk, sterkere enn det jeg er, sier hun.

— Nå, over to år senere, synes jeg at ting er tilbake til normalen. Jeg ser ei jente som gjennomførte videregående og er i lære. Hun har tatt sertifikat, har gode venner, deltar på sang og dans. Hun er forsiktig når det kommer til alkohol, men er gjerne med på fester/arrangementer. Jeg er så glad for at hun sa ifra og ikke var redd for om vi skulle tro henne.

— Jeg håper det jeg har delt kan hjelpe andre, sier «Anette».

Er du pårørende som ønsker noen å snakke med eller annen hjelp? Ta kontakt med for eksempel Pårørendesenteret eller Dixi Ressurssenter. Du kan også snakke med fastlegen din og bli henvist videre til riktige støttegrupper. Se også vår oversikt over hjelpetilbud.

 

30. september 2020

LMSO kan videreformidle dine erfaringer om helsetilbud påvirket av koronarestriksjoner: — Jeg formidler erfaringene fra brukere, pasienter og pårørende

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har brunt hår til skuldrene, blå øyne og en sortj akke over en gul topp med detaljtrykk i svart på. Bakgrunnen er trepanel i hvitt. Fotoet er fra skuldrene og opp.
Gro Harestad.

Har du erfaringer med behandlingstilbud påvirket av pandemien? LMSO ved Gro Harestad kan videreformidle erfaringene dine til Helsedirektoratet. Tidvis formidles de også til Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet.

Har du erfaringer om at ditt helsetilbud innen rus, psykisk helse, spesialisthelsetjenesten behandlingstilbud og lavterskeltilbud har blitt påvirket av koronarestriksjoner? Får du som er traumeutsatt forsvarlig helsehjelp? Trenger du behandling? Får du behandlingen du trenger? Er grunnen til et eventuelt avslag på behandling koronarelatert – det vil si, begrunnet i manglende kapasitet?

Har du erfaringer å dele om dette?

I så fall er det fint om du skriver et par setninger om det til Gro Harestad på rogaland@lmso.no. Harestad (til vanlig regionsansvarlig i LMSO Rogaland) deltar i møter med Helsedirektoratet der disse erfaringene drøftes.

— Jeg formidler erfaringene fra brukere, pasienter og pårørende, sier Harestad.

— Erfaringene som deles kan være både positive og negative.

Harestad har taushetsplikt. E-poster slettes etter hvert som erfaringen er notert anonymt.

Les videre for mer informasjon, og bakgrunnen for at vi henter inn og videreformidler disse erfaringene:

LMSO bidrar i BrukerROP og Helsedirektoratets Brukerråd

I januar 2019 ble LMSO medlem av Helsedirektoratets BrukerROP. BrukerROP er et råd som består av bruker-, interesse- og pårørende organisasjoner innenfor feltet rus og psykiske helse.

— Organisasjonene er en del av høringsinstansene som Helsedirektoratet skal lytte til når beslutninger skal tas og nye behandlingstilbud skal vurderes, forteller Harestad.

I tillegg kan organisasjonene bringe inn saker som de mener er viktige at Helsedirektoratet får informasjon om og bør bringe videre til de rette arbeidsgruppene/avdelingene.

Formålet med møtene er å følge opp helsetilbudet til pasienter og brukere innen psykiske helse og rus, tilbudet innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene, behandlingstilbudene og lavterskeltilbudene

BrukerROP er også representert ved to representanter i Helsedirektoratets Brukerråd. Brukerrådet skal fremme brukerperspektivet i strategisk viktige saker og prosesser for Helsedirektoratet. For 2020-2022 er det Gro Harestad som representerer organisasjonen innen psykisk helse.

  • Les mer om LMSO sin deltakelse i BrukerROP og Helsedirektoratets Brukerråd

Bruker-, interesse-, pårørendeorganisasjonene og Helsedirektoratet har møttes jevnlig i år, og fortsetter med tett samarbeid og erfaringsutveksling utover høsten. Møtene finner sted hver 14. dag via Skype.

Følge opp og kartlegge tilbud og behov

— Formålet med møtene er å følge opp helsetilbudet til pasienter og brukere innen psykiske helse og rus, tilbudet innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene, behandlingstilbudene og lavterskeltilbudene, forteller Harestad.

De tar opp og drøfter blant annet følgende temaer:

Påvirkes tilbudene av Covid-19 restriksjonene? Vi vet at vårens restriksjoner fikk store konsekvenser for mange pasienter og brukere. Hvordan er tilbudene nå? Får pasienter og brukere forsvarlig helsehjelp? Er alt tilbake til normalen? Er det tilbud som ikke er tilgjengelige lenger/ikke åpnet igjen?

LMSO formidler dine erfaringer

Gro Harestad (til vanlig regionsansvarlig i LMSO Rogaland) deltar altså som nevnt i Helseidrektoratet-møtene som representant for LMSO. Harestad skal formidle erfaringene fra brukere, pasienter og pårørende.

Får traumeutsatte forsvarlig helsehjelp? Trenger du behandling? Får du behandling? Er grunnen til et eventuelt avslag på behandling koronarelatert – det vil si, begrunnet i manglende kapasitet?

Har du erfaringer som det er viktig og riktig at Helsedirektoratet får kunnskap om? Ofte er også Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet også med i møtene.

I så fall er det fint om du skriver et par setninger om det til Harestad på rogaland@lmso.no. Erfaringene som deles kan være både positive og negative. Harestad har taushetsplikt. E-poster slettes etter hvert som erfaringen er notert anonymt.

29. september 2020

LMSO sin årsmelding for 2019: Regionsaktivitet, film- og teaterprosjekter, interessepolitisk arbeid, medlemsaktivitet og mye mer!

Teaterstykket «Man er først og fremst menneske — et vitnesbyrd» hadde turné i november 2019. Stykket ble utviklet i et samarbeid mellom Aimée Kaspersen og LMSO. Les mer om det i årsmeldingen! Foto: Tatjana Breda-Gulbrandsen.

LMSO sin årsmelding for 2019 er ute! Årsmeldingen er en viktig oversikt med mye nyttig og spennende informasjon for alle som er interessert i LMSO sitt arbeid.

Ta en titt på Årsmelding og regnskap 2019!

I årsmeldingen vår kan du lese om organisasjonen og vårt arbeid på mange forskjellige områder i 2019.

I årsmeldingen finner du oppsummeringer av all den varierte aktiviteten i alle LMSO sine regioner,  informasjon om LMSOs film- og teaterprosjekter, og oversikt over vår deltakelse på konferanser og arrangementer.

I tillegg kan du lese om blant annet:

  • Våre sine bidrag til Bufdir sitt system TryggEst
  • Foredrag som LMSO har holdt via vår Ressursbank
  • LMSO sitt arbeid  i ressurs, hørings- og innspillsgrupper på nasjonalt nivå
  • Våre bidrag osm medlem i Helsedirektoratets BrukerROP samt Helsedirektoratets brukerråd
  • Vårt interessepolitiske arbeid og bidrag i forskningsprosjekter
  • Medlems- og frivilligaktivitet, styresamlinger og andre interne samlinger
  • «Behind the scenes» om vår nettside og sosiale medier (statistikk og rapport)
  • Styrets beretning
  • …Og mye mer i Årsmelding og regnskap 2019!

LMSO deltok blant annet på Morodalsfestivalen i 2019. Alle foto: Hylja Häninger.

Sokneprest Thomas Tinglund (på bildet) og prest Anniken Urianstad avholdt Regnbuemesse under Bigdepride i Nord-Odal 16. juni.
Sand kirke ble pyntet med Pride-fargene.
Styremedlem Wenche Fjeld (t.h.) og prestene i Sand kirke beundrer Pride-pynten i kirka.
Endelig Bigdepride i Nord-Odal!
Regnbueflagg i Sand kirke.
Samlet foran utstillingen «Henlagt»: Styreleder i LMSO, Hylja Häninger. Hanne Bergum, styremedlem i Mental Helse Nord-Odal. Wenche Fjeld, styremedlem i LMSO.

 

28. september 2020

Mathilde Fuglesang ny regionsansvarlig for LMSO Østlandet: — Samfunnet behøver et større fokus på overgrep

Si hei til LMSO sin nye regionsansvarlige for Østlandet: Mathilde Fuglesang!

Fuglesang er 26 år, og har en bachelorgrad i psykologi, master i sosialt arbeid og videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning.

Til daglig jobber hun som veileder på Fontenehuset i Oslo.

— Hvorfor er du engasjert i LMSO sitt arbeid?

— Jeg er opptatt av at kunnskap om seksuelle overgrep mot barn skal kunne bli formidlet på en nøytral måte, sier Fuglesang.

— Samfunnet behøver et større fokus, både på den utsatte, overgriperen og menneskene rundt, og vi er nødt til å tenke over hvordan vi snakker om seksuelle overgrep, sier hun.

Engasjert i å kjempe mot urett

Fuglesang forteller at hun for en del år siden oppdaget hvor engasjert hun ble når hun hørte om saker og situasjoner preget av urettferdigheter:

— I en situasjon der et barn blir misbrukt, forekommer det mange urettferdigheter. Både overfor den utsatte, overgriperen, men også folks holdninger til denne tematikken.

Vi er nødt til å tenke over hvordan vi snakker om seksuelle overgrep

— Det er vanskelig for mange å i det hele tatt tenke at slike ting skjer, eller at de kan kjenne en som har gjort en slik handling, sier hun.

— Nettopp derfor er det viktig at vi snakker om det, og øker egen og andres kunnskap om temaet.

— Jeg tror det vil ha en forebyggende effekt, og hvis vi kan forhindre ett overgrep, forhindre at én person blir overgriper, eller sørge for at én person tør å stille de vanskelige spørsmålene — da er vi på vei et sted.

Vil få tematikken på dagsorden og i læreplaner

 — Hva ønsker du å oppnå i som regionsansvarlig for Østlandet?
— Da jeg studerte, og min interesse for tematikken økte, ble jeg forbauset over hvor lite vi lærte om overgrep i løpet av utdanningen, forteller Fuglesang.

— Som fremtidig sosialarbeider stod jeg helt uten fagkunnskap til å kunne håndtere situasjoner der jeg potensielt kunne møte på utsatte eller overgripere.

— Jeg håper derfor, på sikt, at region Østlandet og de frivillige her i området både vil kunne bidra til å få tematikken på dagsorden, øke «folk flest» sin kunnskap om det, og få fokuset inn på læreplaner/fagplaner, eller som en del av sosialfaglige utdanninger, sier hun.

— Er det annet du ønsker å tilføye om vervet, deg selv eller LMSO?

— JEG GLEDER MEG! Jeg gleder meg til å bli kjent med de andre regionsansvarlige, til å samle en god gjeng med frivillige der vi alle jobber for samme mål, og ikke minst sette i gang med stort og smått som på sikt vil føre til mye viktig for LMSO. Jeg gleder meg også til å lære enda mer om organisasjonen, sier Fuglesang.

Ønsker du å komme i kontakt med Mathilde Fuglesang, for eksempel for å bidra frivillig i LMSO Østlandet? Enten du er fagperson, student innen helsefag eller brenner for saken på andre måter: Send en e-post til ostlandet@lmso.no!

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • …
  • 16
  • Next Page »

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring